En annerledes roman om Vietnamkrigen. En gruppe kvinnelige FNL-soldater er på vei gjennom jungelen til en større offensiv. Livsfarlige, topptrente "Vietcongs", men samtidig alminnelige, unge kvinner. Noen er idealister som drømmer om et bedre samfunn for alle, andre ønsker bare å vende tilbake til det livet som krigen har tvunget dem til å forlate. Eldgammel tro og tradisjon er dypt forankret i vietnameserne, og gjennom glimt av noe som kanskje er kvinnenes tidligere liv, får vi et innblikk i en kultur som har motstått utallige angrep utenfra, helt siden Trungsøstrene grunnla den vietnamesiske nasjon i år 30. Ingar Knudtsen viser en side av Vietnam-krigen som sjelden har vært belyst. Hans kvinnesoldater er verken helter eller ofre, men forsvarere av sitt land og sin kultur. Ingar Knudtsen debuterte i 1975 med Dimensjon S (Gyldendal) og har oppnådd stor anerkjennelse som fantasiforfatter med sine hittil femten bøker. Han har skrevet ungdomsbøker og voksenlitteratur, både romaner og novellesamlinger, og Bladkompaniet har hittil utgitt fire av hans romaner; Våpensøstrene, Rød måne, Løvinnens sjel og Kalis sang. Med Nord for Saigon videreføres hans forfatterskap: Å gå under overflaten og vise at en sak alltid har flere sider, at mennesker verden over har flere likhetspunkter enn forskjeller, uansett kjønn, rase eller tro.

Det er mange grunner til at denne boka ble skrevet. Den viktigste er at Vietnam-krigen har sittet og sitter som en tagg i sinnet. Jeg greier ikke se disse amerikanske Vietnam-filmene, uansett hvor "antikrigs" de er. De er angriperens historie, alle som en, og vietnameserne i amerikanske bøker og filmer er kulisser. Vietnamesisk kultur og historie fraværende eller feilaktig framstilt. FNL totalt misforstått. Men igjen må jeg vende tilbake til amasonetrilogien for å forklare hvorfor og hvordan. Under arbeidet med bakgrunnsmaterialet til amasonebøkene ramlet jeg borti tidlig vietnamesisk historie, og ble intenst fascinert av historia om Trungsøstrene, som kjempet mot kinesisk imperialisme og grunnla nasjonen Vietnam. Enkelte av Trungsøstrenes kvinnelige generaler minnes den dag i dag i Vietnam med egne lokale festdager. "Ei kvinne ledet modig den unge nasjon, Han-keiseren hørte om henne og ble skrekkslagen." En annen fantastisk skikkelse er geriljalederen Trieu Au, i enkelte sammenhenger omtalt som Vietnams Jeanne D'Arc. Det var i grunnen lett å trekke tråden fra disse til vietnams amerikanske krig, og moderne geriljakvinner. Ikke nok med det, jeg var "frekk nok" til å bruke levende eksempler, og spinne videre på livene deres og blande dem med myter og Trungsøstrenes gjenfødelse. Snikskytteren Buoi er også virkelig. Hentet fra den sanne beretninga A girl with a rifle. Mens de fleste av de andre jentene i boka inklusive Lien er hentet fra Eleven girls at Hue defeated an American battalion. Boka kunne likevel ikke blitt det den ble uten den enestående hjelpa fra en vietnameser bosatt i Norge, Mai The Nguyen, som gikk igjennom manus og gav verdifulle råd. Jeg er også glad for at Dang Van Ty laget forsidetegninga til boka. Til min overraskelse fikk jeg Norcon-prisen for denne boka. Overraskende fordi Nord for Saigon er like fjernt fra "vestlig" fantasy som USA er fra Vietnam.